Hjerenene bak Kiona har jaktet på energityver i snart to tiår. Det har avslørt noen ivrige gjengangere. Her er «the usual suspects».
1. Ventilasjonsanlegget – mistenkte er en kjenning.
I Kiona opplever vi ofte at kunder får bakoversveis når de ser energiberegninger for bygget sitt. Det betydelige potensialet for besparelser er ofte helt ukjent før vi synliggjør det for dem. Ventilasjonsanlegget er så godt som alltid involvert.
«Det vanligste er at anlegget enten går døgnkontinuerlig eller har for lang driftstid. Det er viktig å huske at du ikke bare skal spare energi, men også fordele lastene utover døgnet slik at du unngår kostbare tariffer. Samtidig skal det ikke gå på bekostning av luftkvaliteten. Alt dette krever mye logikk,» sier Jostein Markussen, teknisk selger.
2. Lekkasje i ventil – energi rett i sluket.
Dette er en annen gjenganger. Et stort system består som oftest av flere ventiler som åpner for varmtvannet, og én som åpner for det kalde. Hvis ventilen på kjølebatteriet ditt lekker, vil det måtte kompenseres ved å tilføre mer varme. Over tid kan dette utgjøre svimlende summer.
«Problemet her er at en slik feil ikke alltid er så lett å plukke opp, fordi det kan være noe fysisk galt med ventilen. Bildene og systemene kan fortelle deg at alt er fint, flott og lukket. Det er først hvis du analyserer temperaturgrafene, at du ser at noe ikke er som det skal,» sier Markussen, og legger til:
«En slik analyse kan IWMAC fint gjøre for deg, helt automatisk. Gjennom autonome systemer kan vi sette opp regler som ser på unormale temperatursvingninger. Da får du varsel om noe skulle gå galt, også i fremtiden.»
3. Gatevarme/ snøsmelteanlegg – en slu kjeltring.
Pro tips:
Et snøsmelteanlegg for inngang eller en lasterampe kan være gull verdt. Men det kan også være dyrekjøpt glede hvis du ikke styrer det riktig. Jo mer energiintensivt et system er, jo viktigere er det å optimalisere ned til minste detalj. Her er det mange anlegg som kjører unødvendig mye.
En vanlig løsning er å bruke snøostat. Den kan si fra til systemene når den oppdager snø eller is. Men kombinerer du dette med prognosestyring basert på data fra Meteorologisk institutt, kan du starte forvarming slik at hverken snø eller is får lagt seg.
Det hender også at vaktmesteren styrer dette manuelt, gjerne med utgangspunkt i værmeldingen. Dette er også sjeldent det mest effektive.
Kanskje hadde det holdt å la systemet skru på varmen klokka 3 på natta i stedet for kvelden før, eller avbryte hvis værmeldingen skulle endre seg fra snø til sol og varmegrader. Den typen smart prognosestyring kan utgjøre mye penger over tid.
Vår egen Ståle Eriksen skyter inn en anekdote fra en kunde:
«Vi hadde en kunde som hadde hatt bakkevarmen gående om sommeren, og det kostet 50 000,– i måneden. Problemet er at folk ikke er klar over det. Du får kanskje beskjed når noe er ødelagt, men hva hvis det bare står og kaster bort pengene dine? Da må du følge aktivt med, og det har de færreste tid til.»
4. Varmegjenvinneren – går overskuddsvarmen til kråkene?
Har du et bygg med varmepumpe eller en butikk med kjøle- og fryseanlegg, har du en varmegjenvinner. Den gir deg muligheten til å bruke overskuddsvarmen til noe fornuftig. Dersom du ikke trenger den, går den opp på taket – og rett til værs.
«Dessverre ser vi at den gjør det litt for ofte. Mange har ikke gode nok systemer til å hverken varsle eller overstyre varmegjenvinneren dersom det dukker opp behov andre steder i bygget. Det er så bortkastet som det får blitt," sier Eriksen.
Verdens beste etterforsker – og vaktmester
Felles for alle disse tjuvraddene er at de er ganske enkle å arrestere – hvis du vet hvor du skal lete. Problemet er at selv om du har utmerket oversikt over energiforbruket ditt, vet du ikke nødvendigvis om det er så lavt som det kunne vært.
«Det ligger ofte en falsk trygghet i å bare ha oversikt. Fullt utbytte av oversikt krever enten spesialkompetanse og jevnlig analyse. Det tar tid, og det kan uansett skje ting etter at du går hjem for dagen. Hvor mange går tilbake i historikken og sjekker sånt?» spør Markussen.
«Kanskje du først foretar analysen når du tar din månedlige gjennomgang i EOS-systemet (Energioppfølgingssystem), eller når du får strømregningen? Men da er allerede fakturaen på vei."
Løsningen er like enkel som den er genial. Ved hjelp av våre smarte, datadrevne grenseverdier kan systemet fange opp om bygget sløser – og si fra hvordan.
«De analyserer forbruket ditt kontinuerlig, slik at du fange opp når noe ikke fungerer som det skal. Det innebærer både fysiske feil, og når noe kan tweakes til å kjøre mer effektivt. Vi kaller disse smarte funksjonene «vaktmesteren som aldri sover», fordi de ikke bare varsler deg, men de prøver å rette opp feilen selv gjennom logikk,» sier Markussen.
«Slik kan du rett og slett få et bygg som bruker minst mulig energi, uten at det går utover noe annet.»
Vil du fange energityvene i ditt bygg?